Camilla Ønvik Pedersen

B i o g r a f i

I passet mitt står det at jeg er født i Seoul, Sør-Korea, i 1972. Dette stammer fra en liten misforståelse på passkontoret. Jeg er født i Taegu, på sørkysten av Sør-Korea. Som adoptert er jeg blitt vant med små misforståelser og detaljer som mangler. Men bortsett fra at jeg er født i Sør-Korea, har jeg ingen informasjon om familiebakgrunn, biologisk familie eller adresse. På de tynne arkene i adopsjonspapirene står det skrevet: Familiebakgunn: Ukjent. Dette har også blitt en del av livet mitt som adoptert. Å leve med det ukjente.

Jeg var litt over ett år gammel da jeg kom til Norge, og jeg vokste opp i Lyngdal i Numedal i Buskerud fylke, i en familie med tre biologiske, norske søsken og to koreansk adopterte søstre. Selv om det kanskje var små misforståelser, detaljer og spørsmål om hvor jeg var født og hvor jeg kom fra, var det stort sett bra å vokse opp i Numedal. Gjennom skrivingen, som også har fulgt meg gjennom oppveksten, framhevet jeg meg på en annen måte. Jeg var adoptert, men jeg var også skribent.

Jeg har reist tilbake til Sør-Korea to ganger. Jeg besøkte både barnehjemmet og fødebyen Taegu, men det fantes ingen opplysninger om mine biologiske foreldre eller familie i Sør-Korea. Når noen stiller meg det spørsmålet adopterte gjerne får, nemlig om jeg har besøkt Sør-Korea og hva syntes om det, er svaret mitt at ja, jeg har reist tilbake. Selv om det er mye jeg ikke vet om Sør-Korea, er det ikke så ukjent lenger.

Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske, og kan derfor ikke tidfeste nøyaktig hvor og når det begynte. Jeg sendte tidlig inn dikt og tekster til ulike radioprogrammer (Opp fra Skrivebordsskuffen, Etter Skoletid osv.) og antologier og litteraturmagasin for ungdom. Jeg deltok på skriveskole for ungdom, kulturmønstringer og stilkonkurranser, men det var ikke før jeg flyttet til Bergen i 1991, hvor jeg fullførte et års forfatterskole på Skrivekunstakademiet, at jeg begynte å ta skrivingen alvorlig.

Etter Skrivekunstakademiet studerte jeg ved universitetet i Bergen, og i 2000 avsluttet jeg med hovedfag i litteraturvitenskap med en oppgave om Virginia Woolfs roman The Waves. Under studietiden oppholdt jeg meg også i København og New York, og senere flyttet jeg til USA. I løpet av mitt første og andre år i utlandet, begynte jeg å skrive på et manuskript. Det var under arbeidet med dette prosjektet at idèen til Da tigrene røykte bokstavelig talt presset seg fram i skriveprosessen. Etterhvert forstod jeg at det var denne historien jeg måtte fortsette på.

Som adoptert har jeg akseptert at èn liten del av meg alltid vil være annerledes. Gjennom skrivingen forsøker jeg å utforske måten å se ting på, måten å fortelle på, og måten å se livet på. For meg er dette en måte å nærme meg det ukjente.

PS: Jeg fornyet passet mitt også forleden. Byttet ut bildet av meg som 25-åring, med ett som er ti år eldre. I det nye passet mitt står det bare fødeland: Sør-Korea. Fødeby nevnes ikke. Selv om det er en detalj mindre, får jeg vel nøye meg med det.


 

Copyright  Onvik.com All Rights reserved.